Tvangslidelse er definert som en angstlidelse, og sentralt i tilstanden er tvangstanker og tvangshandlinger. Personer som strever med tvangstanker og -handlinger har ofte veldig nedsatt livskvalitet, og er den gruppen av pasienter med angstlidelser som oftest må innlegges på sengepost for behandling.
Tvangslidelse er et barn med mange navn; tvangssyndrom og OCD er to andre begreper som ofte brukes om tilstanden. OCD er forkortelsen for det amerikanske begrepet Obsessive Compulsive Disorder.
Personer med OCD har tilbakevendende og ubehagelige tanker som får de til å utføre handlinger for å dempe angsten. Handlingene som utføres for å dempe angst er ofte repeterende.
Som ved så mange andre psykiske lidelser kan både arv og miljø påvirke om en person utvikler tvangslidelse.
Omtrent to prosent av befolkningen har tvangssymptomer som er så alvorlige at vi kan si at de har en tvangslidelse. Det er ikke forskjell blant menn og kvinner på hvor mange som utvikler tvang. Lidelsen er vanligst blant ungdom og unge voksne.
Ungdoms- og tidlig voksen alder er en periode med mye forandringer og stress, og stress kan være en utløsende faktor for tvangstanker. Lidelsen kan likevel også oppstå både i tidlig barndom og i godt voksen alder.
Tvangstanker
Tvangstanker kommer i mange ulike former og varianter. Noen har irrasjonelle tanker om smitte og skitt og frykter at de kan bli smittet av infeksjoner eller sykdommer, eller at de skal smitte andre personer. Noen får ukontrollert tanker som gjør at de må sjekke om elektriske apparater er slått av, om døren er låst. Noen får påtrengende mentale bilder av nakne personer eller andre bilder av seksuell art.
Felles for alle tvangstanker er at personen som har de, innerst inne vet at de er urasjonelle, men at de likevel ikke klarer å unngå å lindre ubehaget ved å utføre en tvangshandling. For tenk om…
De som har tanker som overbeviser de om at noen bevist prøver å styre, skade eller på andre måter påvirker de har ikke tvangstanker, men vrangforestillinger. Da snakker vi om psykoselidelser, ikke tvangslidelse.
Tvangshandlinger
Tvangshandlinger kan bestå av fysiske eller mentale ritualer.
De som har ubehagelige tanker om bakterier og skitt kan for eksempel vaske hendene tre ganger for å være sikker på at tvangstanken ikke er «ekte». Andre vasker hendene 10 ganger før de blir fornøyd. De lindrer angsten – midlertidig – før den kommer tilbake igjen som nye tvangstanker.
De som er i tvil om døren er låst kan snu bilen på vei til jobb for å dobbeltsjekke. Å dobbeltsjekke dører og kaffetraktere er ikke nødvendigvis en tvangslidelse, men hvis du tre ganger i uken kommer en time for seint på jobb fordi du måtte trippelsjekke, kan det være tegn på tvang.
Andre utfører mentale ritualer hvor de for eksempel forestiller seg situasjoner som lindrer ubehaget fra tvangstankene. Det kan for eksempel være å gjenta setninger i hodet, som en «motgift» mot tvangstankene, telling og systematisering av tall, bokstaver eller andre elementer, eller å be en stille bønn hver gang ubehagelige tanker oppstår.
Også her går skillet mellom normalitet og sykdom ved tidsbruk og livskvalitet. Det er ikke unormalt å be en stille bønn når man har det vanskelig, men hvis man bruker så mye tid på å be at det går ut over arbeids- eller familieliv, da må man få hjelp til å takle tankene på en bedre måte.
Behandling
Det finnes god behandling mot tvangslidelse, og mange opplever bedring av nyttig behandling.
I dag brukes ofte eksponeringsterapi; situasjoner hvor man kontrollert utsetter seg for situasjoner eller tanker som fremmer angst, for å oppleve situasjonen uten å utføre tvangshandlinger. Noen ganger kombineres eksponeringsterapi med medisiner, særlig i de tilfeller hvor tvangshandlingene hovedsakelig er av mental art.
Målet med behandlingen er å trene opp hjernen til å fokusere mer på rasjonelle enn irrasjonelle tanker, redusere angst, og avlæring av tillærte mentale strategier.
Oppsummering
Tvangslidelse er ikke veldig vanlig, men heller ikke veldig uvanlig.
Ofte oppstår utfordringene i ung alder, men de kan også oppstå senere i livet. Noen vil ha lidelsen gjennom hele livet. De fleste som oppsøker hjelp opplever å bli bedre, selv om ikke alle blir kvitt alle utfordringer.
Og helt til slutt: Det er veldig vanlig å ha litt rare, skumle og bisarre tanker fra tid til annen. Det er del av det å være menneske, og det å ha en hjerne som kan skape egne tanker fra alt og ingenting. Du er ikke syk før hverdagen din blir vanskelig å leve i.