Begrepet tidlig intervensjon er skikkelig i vinden. Hva er egentlig greia med tidlig intervensjon? Hva er det, og hvorfor er det viktig?
Tidlig intervensjon er et faguttrykk som ofte dukker opp i de fleste helse- og sosialfagene.
Lærere, psykologer, sosionomer, pp-rådgivere og fastleger ønsker å drive med det, og ofte «jo tidligere – jo bedre«.
Nesten uansett hvilke utfordringer et barn eller en familie kan støte på, bør man i følge fagfolk sette i gang med tidlig intervensjon.
Det er det samme om det er snakk om utfordringer med foreldre-barn samspill, ADHD-symptomer, engstelighet, dårlige lesere eller trøbbel i parforholdet.
Det er lettere å fikse et problem før det har fått gro røtter
Overskriften til dette avsnittet er en god metafor for hvorfor og hvordan tidlig intervensjon fungerer.
Det handler om å oppdage, og innføre gode tiltak når noe er blitt, eller før det kan bli, en utfordring for barn, ungdom, voksne eller for familie- eller klassemiljøet.
Det betyr at det ikke er nok med et godt trent øye som raskt oppdager utfordringer, hvis øyet ikke er festet til et klokt hode som også kan komme med gode løsninger.
Hvem trenger tidlig intervensjon?
Barn
Hos barn snakker vi ofte om risiko for skjevutvikling.
Risikoen handler gjerne om barn som har ulike medfødte utfordringer som fører til økt risiko for sosiale-, emosjonelle- eller andre utfordringer, eller barn som lever i et miljø (et hjem, en skoleklasse osv.) som kan være skadelig for barnets helse og utvikling.
Skjevutviklingen handler om onde spiraler hvor små avvik i atferd gjerne forsterkes gjennom omgivelsenes misforståelser av barnet.
Noen av de ender til slutt opp som «uhåndterbare og selvdestruktive små monstre» dersom ingen jobber for å forstå barnets behov og særegenheter.
Det er selvfølgelig ikke barnet selv som skaper dette monsteret inni seg – det er det vi voksne som gjør, med vår dårlige tålmodighet for ting vi ikke alltid forstår.
Voksne
Voksne kan også ha behov for tidlig intervensjon.
Har du for eksempel en kompis som plutselig slutter å komme på besøk, som plutselig isolerer seg, som alltid blir litt for full?
Symptomene over kan være tegn på engstelighet eller nedstemthet (tristhet). Kanskje strever han med noe han ikke har fortalt om?
Om du lar han isolere seg med ølflaskene og bare regner med at «det går nok over», så kan du risikere at det som kunne vært et forbigående problem blir til et kronisk problem.
Hvordan funker tidlig intervensjon?
For meg handler det om å blande seg i «andre folks dritt«. Vi er for dårlige på det.
Kanskje er vi alle litt feige? Litt for mye på Facebook og litt for lite å banker på lukkede dører?
Tidlig intervensjon handler om å bry seg om folk som har det vanskelig, både barn og voksne. Det handler om å se tegnene, kjenne på magefølelsen, stille de nødvendige spørsmålene.
Alle utfordringer som får være i fred har en tendens til å vokse seg større og større. Helt til verkebyllen sprekker, og du sitter der med lysegult puss i hele ansiktet, sjokkert over hva som skjedde (Unnskyld for det mentale bildet!).
Da er det lettere for alle om vi kan ta en titt på verkebyllen mens den enda er under kontroll og kan stikkes hull på uten at den griser til hele livet ditt og livet til alle rundt deg.
Tidlig intervensjon handler om å ta tak i ting med en gang, og finne løsninger sammen. Hjelp til når noen har det tøft.
Det handler om å røske opp ugresset før det har fått gro røtter.