Det finnes flere ulike faktorer som påvirker ticsene i styrke, hyppighet og intensitet. Noen faktorer vil ofte føre til færre tics, mens andre faktorer har en tendens til å gjøre de verre. Med verre mener jeg kraftigere eller hyppigere. Det er ingen som ønsker å ha tics.
Stress
Det er vanlig at ticsene blir kraftigere under stress.
Det finnes studier som viser at kronisk stress har større påvirkning enn akutt stress.
Det vil si at et vedvarende høyt stressnivå vil ha større påvirkning på ticsene enn plutselige og dramatiske enkelthendelser.
Fokus på oppgaver
Mange opplever at ticsene roer seg ved fokusering på oppgaver.
Å tre sytråd i nåla, klippe et ark etter streker eller andre aktiviteter som krever konsentrasjon og fokusering kan mange ganger føre til at ticsene reduseres eller nesten forsvinner helt.
Gaming og TV
Avslapping med tv-spill (gaming), tv-titting eller andre aktiviteter som de fleste vil kalle avslapping kan for mange føre til færre tics.
Hos legen
Under besøket på legekontoret for å undersøke om et barn har tics er det ganske vanlig at ticsene blir redusert – eller forsvinner helt.
Frustrerende for både foreldre og leger.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan for noen redusere tics, mens for andre kan de øke, spesielt ved høyintensitetstrening. (Trening er likevel sunt og anbefalt)
Oppmerksomhet
Både velment omsorg («Åh, stakkars deg som har sånne tics…«) og kjeft («Øy! Hold opp med de apestrekene!«) fører ofte til at ticsene blir verre.
Glede
Noen får mer tics av sterk glede, mens andre får færre tics.
Dette gjelder både å ha en veldig morsom eller god opplevelse, og det å glede seg til slike opplevelser.
Stress og ubehag
Angst og stress utløser ofte mer tics, og det finnes en rekke situasjoner som kan føre til angst og stress hos personer med tics:
- Prestasjonsangst, for eksempel i prøvesituasjoner (spesielt under tidspress!), i sport og idrett eller andre situasjoner hvor det er forventet å prestere.
- Noen lyder, lukter, berøringer eller synet av noe kan føre til stress for noen. Dette gjør ofte måltider vanskelig for mange familier hvor mat kan være kilde til mye ubehag (Maten har feil farge, feil konsistens, ligger på feil måte på tallerken etc.).
- Nye og ukjente situasjoner (Spesielt overganger; fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole, fra skole til ferie og fra ferie til skole igjen, nytt hus, ny årstid, ny jakke, ny kone, ny kommode i gangen – bare fantasien setter grenser).
- Å bli sett på, pekt på, få kommentarer om tics, mobbing, erting, misforståelser.
- Lite søvn, være trøtt og uopplagt
På skolen
Mange barn klarer å holde tilbake ticsene på skolen.
Det er mange som tror at de da «kompenserer» ved å eksplodere i tics det øyeblikket de kommer inn døra hjemme om ettermiddagen, men dette har vist seg å ikke stemme veldig godt.
Når de kommer hjem vil de aller fleste gå «tilbake til normalen» uten å ha en økning i tics, på tross av å holde igjen ticsene på skolen.
Det ser til og med ut som om mange får en reduksjon i tics av å holde de igjen på skolen.
Dette gjelder bare dersom dette er noe barnet «driver med» fordi det ønsker det selv.
Blir det et krav fra foreldre, lærere eller medelever å holde tilbake ticsene fører det derimot til stress og ubehag, og dermed en økning i tics.
Oppsummering
Kort oppsummert kan vi se at de fleste «gode» opplevelser fører til reduksjon av tics, mens stress, mas og ubehag fører til en økning.
Hva som øker eller reduserer ticsene er veldig individuelt.