Selv om man har tics betyr ikke det at man har Tourettes syndrom. Det finnes flere ulike ticslidelser.
Noen ticslidelser er forbigående, mens andre er kroniske. Noen ticslidelser er bare motoriske eller vokale, mens andre er begge deler. Ulike ticslidelser deles gjerne inn i fire ulike varianter:
- Tourettes syndrom
- Kronisk motoriske tics
- Kronisk vokale tics
- Forbigående tics
Tourettes syndrom
For å stille diagnosen Tourettes syndrom er det en del kriterier som må være oppfylt; personen må ha flere ulike motoriske tics, og personen må ha hatt minst ett vokalt tics.
Legg merke til at jeg skriver må ha hatt og ikke må ha.
I tillegg på ticsene ha startet før 18 års alder, de må ikke skyldes andre sykdommer eller være en bivirkning fra medisiner, og de må vise seg flere ganger hver dag. Ticsene må ha vært til stede i minst ett år. Det kan ikke være ticsfrie perioder på mer enn tre måneder.
Dersom kriteriene er oppfylt, vil personen kunne ha Tourettes syndrom.
Kroniske tics
Kroniske tics deles inn i kronisk motoriske tics, og kronisk vokale tics, hvor den motoriske varianten er mest vanlig. Dette er tilstander som ofte oppstår i barneskolealder, og som vedvarer over ett år.
Noen fagfolk mener det er et kunstig skille mellom diagnosene om kroniske tics og Tourettes syndrom. Erfaringsmessig ser man at mange som har kroniske tics ofte strever med de samme tilleggsvanskene som personer med Tourettes syndrom strever med, blant annet; konsentrasjonsvansker, mer engstelighet og nedstemthet, rigiditet og tvangssymptomer.
Det er foreslått at diagnosene om kroniske tics fremstår «mindre alvorlige» enn Tourettes syndrom, og at de dermed møter mindre forståelse fra omgivelsene enn personer med Tourettes syndrom ofte kan gjøre – selv om de kan ha like stort strev med tics og tilleggsvansker.
Ved kronisk motoriske tics er det mest vanlig med tics i hode, nakke og armer.
Omtrent 2-4 prosent av barn i skolealder har kroniske tics.
Forbigående tics
Perioder med forbigående tics er slett ikke uvanlig hos barn i barne- og ungdomsskolealder. Så mye som en fjerdedel av alle barn vil i løpet av oppveksten ha forbigående tics i så stor grad at det vil merkes for barnet selv eller omgivelsene.
Likevel er det sjelden denne diagnosen benyttes i perioden hvor ticsene er til stede, da man naturligvis ikke vet der og da om dette er tics som vil gå over, eller om de vil vedvare og innta en mer kronisk form. Ofte vil man først etter at ticsene er forsvunnet kunne si at «Å ja, de ticsene var visst forbigående, de.«
Ulike ticslidelser
Nå vet du at det er mulige måter å ha tics på.
I tillegg til de ulike ticslidelsene finnes det andre årsaker til at noen kan ha tics, uten at det trenger å være en ticslidelse; kobberforgiftninger, bivirkninger fra medisiner, stereotypier hos personer med autisme kan likne på tics, eller tvangshandlinger kan misforstås som ufrivillige bevegelser eller lyder.
Har du kommentarer eller spørsmål til denne artikkelen? Da kan du kommentere i kommentarfeltet, eller du kan spørre på medlemsforumet.