Om å Akseptere dårlig psykisk helse

Mange tror at psykiske lidelser er noe man for en hver pris skal bli kvitt, og at det er perfekt psykisk helse som er det ultimate målet. Det er ingen som klarer å alltid ha perfekt psykisk helse. Dette fører til at mange sliter mer med sine psykiske utfordringer enn hva som er nødvendig.

Tillat deg selv å slite litt

Har du noen gang hørt uttrykket «Embrace the suck!«?

Amerikanske soldater benytter uttrykket når de havner i skikkelig kjipe situasjoner; om de havner i trøbbel med fienden, eller hvis de skader seg kraftig. De snakker om å gjøre det beste ut av en dårlig situasjon.

Det samme bør du gjøre dersom noen du er glad i, eller du selv, opplever at den psykiske helsen får seg en knekk.

Aksepter at dritten har oppstått, og kom deg videre.

Velg din tilnærming til psykiske utfordringer

Det er i hovedsak to måter du kan tilnærme deg livet når du opplever at den psykiske helsen ikke er helt på topp:

1: Brett opp ermene

Du kan kjempe mot det. Med nebb og klør.

Noen ganger må vi samle krefter, brette opp ermene, og gjøre oss klare til kamp mot dritten som spiser oss opp innenifra.

I noen tilfeller fungerer dette greit. Man går til behandling hos noen som er gode på å hjelpe folk som har det kjipt, man får det bedre, og etter hvert har det kjipe blitt mindre tungt å bære på skuldrene.

Behandling av psykiske plager, enten man gjør det selv eller får hjelp av profesjonelle, er en hard og krevende jobb.

Det handler ofte om å endre tankene våre, endre hvordan vi oppfører oss, endre hvordan vi forholder oss til stort og smått i livet.

Endring er vondt, vanskelig og krevende. Men, noen ganger helt nødvendig.

2: Lær deg å leve med det

Andre ganger fungerer ikke behandling og kamp mot den psykiske knekken like godt.

Noen psykiske plager blir værende, over lang tid – eller resten av livet.

Det handler om å akseptere at man ikke alltid klarer å oppnå «perfekt», men heller må sikte seg inn på «godt nok».

Hvis akkurat din brødskive har en tendens til å alltid lande på gulvet med smørsiden ned, så kan du enten sette deg ned å furte, eller du kan være takknemlig for at du nå har hele verden som pålegg.

Denne tilnærmingen til psykiske vansker inneholder essensen av hva mange ikke vet når de blir rammet av psykiske plager eller lidelser; nemlig at du kan fjerne mye av ubehaget bare ved å innta den rette innstillingen til livet.

Det å innta den rette innstillingen er ikke den enkleste jobben du kan gjøre, men mange lykkes med å få det bedre på denne måten.

Ulike tilnærminger i ulik alder

Vi forandrer oss med alderen. De fleste barn har mindre erfaring med trøbbel og motstand enn hva voksne har. De minste forstår ikke alltid sammenhenger, klarer ikke å se for seg fortid og fremtid på samme måte som voksne, og har mindre kunnskap om verden rundt seg enn hva mange voksne har. Derfor må vi også endre tilnærmingen til psykiske utfordringer i ulike faser av livet.

Barn

Barn forstår ikke alltid hva som skjer.

Når barnet selv opplever psykiske utfordringer skal vi alltid hjelpe så godt vi klarer med å få de til å forstå hvorfor de har det vanskelig, og hva de kan gjøre for å få det lettere.

Noen ganger er ikke dette så lett, men likevel må vi alltid prøve å forklare så barn forstår. Ofte forstår de mer enn vi tror.

Ungdom

Ungdom med psykiske vansker har ofte veldig dårlig tid.

De klarer ikke å vente med å «bli kvitt» dritten så raskt som mulig. Ungdom lever her og nå, og livet passerer omtrent foran øynene på dem dersom de ikke kan delta i og oppleve alt som skal oppdages, utforskes og prøves.

Da må vi hjelpe ungdommen gjennom prosessen med å forstå at det ikke alltid finnes raske løsninger for å bli kvitt psykiske utfordringer.

Det må jobbes med over tid, og noen ganger blir dette arbeidet aldri helt ferdig.

Mange ungdommer kan da føle at livet blir rasert, og det blir vår oppgave å hjelpe de med å leve med de psykiske vanskene, ikke leve for utfordringene.

Voksne

Voksne med psykiske vansker har ofte vært ute ei kald vinternatt før, og vet at mye av dritten i livet er midlertidig.

Voksne blir også noen ganger stressa, og opplever at livets utfordringer må nedkjempes så raskt som mulig, og at det er om å gjøre å legge alle livets kjipe utfordringer bak seg så fort man har oppdaget at de er der.

«Det er jo bare å tenke positivt, så går det over!»

Hørt det før?

Ofte kommer omgivelsene med velmenende råd om at det bare er å brette opp ermene, og «ta seg sammen».

Det er sikkert godt ment, men ofte kan slike råd ha motsatt effekt.

Ved å fortelle folk som sliter at de bare «må ta seg sammen», så opplever de at gapet mellom hvordan de har det, og hvordan de skulle ønske at de hadde det, bare vokser seg større.

Selv om man sier «bare gjør sånn, så blir det bedre«, så forteller man jo egentlig mellom linjene at «jeg liker ikke den du er akkurat nå, for jeg skulle heller ønske at du hadde det sånn«.

For de som har det vanskelig med livet, så er det salt på såret å høre at du ikke har det godt nok i forhold til hvordan omgivelsene skulle ønske at du hadde det. Jobb heller for å akseptere at livet noen ganger er kjipt, og at det er helt greit å ha det kjipt innimellom.

Du trenger ikke stresse med å fikse og reparere alt som er galt. Hva med å heller «embrace the suck»; tenke at «Ok, nå har du det sånn. Det er helt greit. Ingen grunn til panikk, ingen grunn til å skamme seg

Så får vi fikse problemene når det lar seg gjøre, uten full panikk for alt som ikke er perfekt.

Psykiske plager er ikke så sjeldne som du tror

Både menn og kvinner, barn og voksne, har psykiske plager fra tid til annen. Noen ting er forbigående. Andre ting blir værende over lang tid.

Noen plager er nettopp bare det; plager, men ikke alvorlige lidelser. Andre plager utvikler seg til å bli sykdom; alvorlig og skadelig.

Det er først når du forstår at alle mennesker har sitt å stri med, at du også lettere kan godta at du selv, eller noen du er glad i, også kan streve med ulike psykiske utfordringer.

Når du sitter foran tven på kvelden og tankene kverner om igjen og om igjen over den dumme tingen du sa under lunsjen, eller når du ikke får sove fordi du gruer deg til møtet dagen etterpå, eller når du kjenner hjertet slår et ekstra slag når du tenker på hvordan du skal klare å holde fremvisningen om den neste kvartalsrapporten, da kan du tenke at de fleste av vennene dine også har slike tanker fra tid til annen.

Det uperfekte mennesket

Det er å være menneske; overtenke, misforstå og å angste over trivialiteter.

Vi er alle uperfekte, med uperfekte tanker, uperfekte kropper, uperfekte partnere, uperfekte barn, uperfekte jobber og uperfekt psykisk helse.

Det perfekte finnes ikke. Da er man ikke menneske lenger, da er man maskin.