Herming etter egne eller andres bevegelser, ord eller lyder kan være et plagsomt tics for personer med Tourettes syndrom (TS).
Ofte blir slike tics kalt hermetics eller ekkofenomener.
Mange med TS har tics hvor de hermer etter andre.
Enten hva andre personer sier, eller hva andre personer gjør.
Det kalles ekkopraksi når de hermer etter andres bevegelse, og ekkolali når de hermer etter hva andre sier, eller lyder andre lager.
Andre har tics hvor de hermer etter sine egne bevegelser eller lyder. Dette kalles palipraksi og palilali.
Slitsomme og stigmatiserende tics
Å ufrivillig herme etter andre (tics!) kan være slitsomt og stigmatiserende.
En 4-åring som imiterer gangen til en eldre mann som halter kan folk forstå, men når 15-åringen etterlikner bevegelsene til en person som har en funksjonsnedsettelse er ikke like sjarmerende.
For personer med herme-tics kan store samlinger av mennesker bli slitsomt.
Noen blir fort påvirket av andres bevegelser, og kanskje spesielt de bevegelsene som blir ansett å være sosialt upassende, som å herme etter andre med skader eller sykdommer.
Noen forteller om en uimotståelig trang til å ape etter bevegelser, og at trangen til å utføre bevegelsen (ticset) ikke forsvinner før de får gjort det.
Noen ganger må bevegelsen også gjøres flere ganger, helt til den føles «riktig» for personen med TS.
Enkle og komplekse varianter
Noen blir påvirket av bevegelser eller lyder de ser på tv, andre blir mest påvirket av ting de ser eller hører i eller utenfor hjemmet.
Bevegelsene og lydene som blir gjentatt kan være korte og enkle, eller de kan være komplekse og lange.
Noen kan herme og bjeffe tilbake mot en bjeffende hund, mens andre kan virke helt opphengt i kjenningsmelodier, dørklokker, ringetoner fra mobilen eller andre trivielle og hverdagslige lyder.
I tillegg til Tourettes syndrom er det også vanlig med hermetics hos personer som har gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (autisme) eller tvangslidelse (OCD).
Når ticsene kan brukes til mobbing
Noen barn opplever at hermeticsene blir brukt mot dem.
Andre gjør narr av bevegelsene de gjør, og kanskje spesielt der hvor de må gjenta samme bevegelse flere ganger til den føles riktig.
Noen opplever en trang til å si eller rope høyt ting de hører.
Dette kan medelever utnytte ved å for eksempel hviske «Læreren er ei heks!» i øret til barnet med TS, for å få barnet til å rope det høyt ut i klasserommet.
Jeg håper de barna som er plaget med sånne tics har forståelsesfulle lærere.
Ekkofenomener og herming hos barn som ikke har Tourettes syndrom
Mange barn har perioder med tics.
Perioder eller hendelser som virker stressende på barn kan utløse forbigående tics, og noen ganger oppstår disse som «hermetics» (palilali).
Det kan handle om perioder som skolestart, nye søsken, samlivsbrudd. Eller lærings- og utviklingsintensive perioder hvor barnet skal lære seg å lese, gå skoleveien alene, starte på en ny idrett eller liknende.
Etter perioder med mye stress pleier ticsene å forsvinne når ting roer seg rundt eller i barnet.
Ofte vil barn som får tics pga. stress ha tics i form av muntlige gjentakelser av seg selv.
Enten hvor de gjentar tydelig hva de sier, at de hvisker det for seg selv, eller sier det inni seg.
Ved den siste varianten kan man ofte se at leppene og munnen gjentar talen, men uten lyd.
Oftest består disse ticsene av gjentakelser av hva barnet selv sier, gjerne deler av setninger, og spesielt slutten av setningen, flere ganger.
Andre barn kan gjenta fraser og hilsninger; «Det er greit – det er greit – det er greit» eller «Hei- hei – hei«.
Bør du ringe legen?
Hvis hermetics er det eneste symptomet et barn har er det ikke nødvendig å bekymre seg unødvendig.
Prøv å forstå hvorfor barnet ditt er stresset og hjelp det med å redusere det. Ofte forsvinner ticsene da av seg selv.
Overdrevent fokus på ticsene vil ofte føre til at de blir verre og vedvarer over en lengre periode.
Dersom ticsene ikke forsvinner etter en tid ville jeg nevnt det ved neste kontroll på helsestasjonen eller ved neste besøk hos fastlegen.
Om barnet strever med engstelighet finnes det mye god hjelp i helsevesenet.