Er det sunt å slå aggresjonen sin ut på boksesekker?

I psykiatriens verden finnes det et begrep som kalles katarsis. Å oppnå katarsis betyr å åpne opp for at følelser og innestengte frustrasjoner får fritt utløp. Man slipper gråten ut, hyler av frustrasjon eller bokser vettet ut av døde objekter, for deretter føle seg lettere, føle seg fri, eller føle seg helbredet. Funker det?

Barn som får bokseputer

Noen ganger hører jeg foreldre fortelle at de har hengt opp boksepute i garasjen eller dedikert spesielle sofaputer til å være offeret for sitt barns frustrasjoner.

Dette skal gi barnet utløp for stress og aggresjon, og sørge for at aggresjonen går ut over puter heller en pc-skjermer og småsøsken.

For barna som strever med ukontrollert sinne er det nok fint å ha et sted å få ut frustrasjonen, og det er jo bra at de slår i sofaputene enn i veggen eller brødristeren. Der og da.

Du blir god på det du trener på

Skal du bli en god fotballspiller må du øve.

Du må spille mye fotball.

Du må trene slik at finter og bevegelser «setter seg i kroppen» og blir mer eller mindre automatiske for deg.

Det samme gjelder om du skal bli en god maler.

Du må stryke penselen over lerretet. Det holder ikke å se 42 videoer om maling på Youtube.

Trening gjør at vi blir flinkere. Trening sørger også for at vi gjør det vi ønsker å bli gode på mer og mer automatisk.

Musklene våre får en slags hukommelse hvor de selv vet hva som skal skje, og hvordan det skal skje.

Det samme skjer om du lar barnet ditt trene på å få ut kjipe følelser ved å slå løs med knyttede never.

De blir rett og slett gode på å slå, og det setter seg i kroppen som automatiske bevegelser.

Hjernen går etter hvert på automatikk; «Jeg er sint, ergo jeg må slå noe!«

Den automatikken kan sikkert fungere greit hjemme, men er kjip på skolen eller på fotballtrening.

Å la aggresjon og sinne få fritt utløp har vist seg å ha motsatt effekt enn hva mange tror.

Å slå, hyle eller gjøre annen aggressiv atferd demper ikke frustrasjonene, men får de faktisk til å eskalere!

Da er det bedre å trene på andre metoder for å redusere stress og innvendig sinne.

Hva funker mot aggresjon

Å være sint er en følelse, og følelser er midlertidige. Alle følelser varer fra rundt 30 sekunder til en halvtime.

For sinte barn finnes det noen tips som kan hjelpe de med å roe seg ned. Og nettopp det å «roe seg ned» er sentralt.

Det enkleste er kanskje å bare forlate situasjonen. Gå et annet sted.

Du kan lære barnet å ikke spenne kroppen. La skuldrene slappe av, fokuser på pusten, slipp opp knyttede never.

Fortell de at de alltid kan gå til en person de har tillitt til. Lær de å snakke om det når trykket bygger seg opp på innsiden. Noen ganger er en god klem virkelig hjelpsomt.

Tell ned fra 10 til 0 – ikke motsatt. Vi skal trappe ned situasjonen, ikke bygge den opp.

Dere må øve på å bytte ut «Jeg er sint, ergo jeg må slå noe!» med «Jeg er sint, jeg må roe meg ned.»

Trening tar tid, og tilbakefall er vanlig. Ikke gi opp fordi dere ikke klarer det med én gang. Prøv igjen. Og igjen.

Når tordenværet har passert

Når ting har roet seg må dere jobbe videre, for nå skal dere sammen finne ut hvorfor ungen stadig blir forbanna; blir han mobbet på skolen? Er det gnisninger med vennene? Er skolearbeidet for vanskelig og frustrerende? Krangler dere foreldre ofte og åpenlyst foran ungen? Er han mye engstelig?

Snakk sammen, utforsk hva som skjer, prøv å finne ut hva som gjør at barnet strever med å kontrollere seg når frustrasjonene tar overhånd.

Om dere ikke finner ut av det, og det er et reelt problem for barnet eller familien finnes det profesjonell hjelp å få. Du har betalt skatt for den profesjonelle hjelpen, så bruk den.